Kulturoptimisme i Bergen
Bergen Nasjonale Opera oppnådde det operasjef Eivind Gullberg Jensen har jobbet hardt for i høst – å redde høstproduksjonen i 2023.
Bergen Nasjonale Opera har i ti år hatt en økonomisk situasjon med akkumulert realnedgang. De har lenge måttet tære på selskapets egenkapital, hvilket ikke holder i det lange løp. Tilskuddene er fordelt mellom stat (70 prosent), fylkeskommune (15 prosent) og kommune (15 prosent). For 2023 søkte BNO om en samlet økning på 12 millioner fra de tre uten å bli hørt. På statsbudsjettet for 2023 fikk selskapet kun kompensasjon for lønns- og prisvekst og høstens operaproduksjon sto dermed i fare. 5. desember uttalte Gullberg Jensen følgende til Bergens Tidende:
- Vi er i hvert fall villig til å gamble: Hvis kommunen gir det vi ber om, sier vi ja til den store satsingen neste høst. Men får vi ikke penger, avlyser vi. Da tør jeg ikke å følge planene. I år har vi fylt Grieghallen med 12.000–13.000 mennesker og hatt utsolgte hus på begge storproduksjonene våre, Den glade enke 2.0 og Tryllefløyten. Vi har bevist at opera ikke bare er for fiffen. Det håper jeg at kommunen har fått med seg og gir oss et tydelig signal på budsjettet.
Argumentasjonen førte frem og både byrådet og fylkesting økte sine bevilgninger med de 1,8 millioner de ble bedt om. Normalt er det staten som fører an i slike budsjettøkninger. Når Bergen kommune og Vestland fylkeskommune nå har økt sine 15 prosent forventer Bergen Nasjonale Opera at Staten følger opp ved revidert budsjett til sommeren. Nå gyver de løs på sin oppsetning av Dvořáks Rusalka som fremføres i mars. Hva som skal spilles til høsten er foreløpig hemmelig.
Med denne bevilgningen, klarsignal på statsbudsjettet til bygging av nytt Griegakademi og snarlig utlysning av arkitektkonkurranse for en musikkteaterscene, kan man ane en viss kulturoptimisme i Vestlandets hovedstad.
