Mer enn gjennomsnittlig glad i kor
Mer enn gjennomsnittlig glad i kor
«Godt stoff som treffer, det er hovednøkkelen,» sier musikkritiker og ihuga korsanger Aksel Dalmo Tollåli, klassiskmusikk.coms nye sjefredaktør. Han stiller til intervju med avtroppende sjef, som er nysgjerrig på hva Tollåli skal finne på.
- KM er blitt en institusjon i musikklivet, og jeg håper å kunne fortsette å utvikle den. KM har vært synlig til stede i snart 25 år, først som magasin og så fra 2017 som nettside, og det er ganske imponerende! Dere har klart å løfte den klassiske musikken i en tid da publikum blir bombardert av alle mulige inntrykk, og få av dem er rettet mot det klassiske publikummet. Samtidig har det digitale gjennomgått en rivende utvikling, og det skjer noe nytt hver dag. Nettsiden er en helt annen i dag enn for 7 år siden. Det gjør det enda viktigere å henge med i svingene, aller helst komme først ut på oppløpssiden, sier Aksel Tollåli.
- Hvordan skal du gjøre det?
- Vi må klare å finne nye former, profilere oss, men noe av problemet er at lesere er vant til at nettet er gratis. Dessuten har det vist seg vanskelig å få publikum tilbake etter pandemien, det være seg til konsertsalen, operaen eller teateret. Nå er jeg kanskje naiv, men jeg tror at med godt og relevant stoff, får vi det til. Og vi må vise frem, for eksempel på sosiale medier, at det vi skriver om, er spennende ting!
Bodø Sinfonietta og frivillighet
Aksel Tollåli (født 1992) er fra Bodø, som ikke er større enn at han fikk mulighet til å være del av et musikalsk økosystem i oppveksten. Hans musikalske oppdragelse var Bodø Sinfonietta, og han er oppvokst med frivillighet – en slags nødvendighet innen kunstfeltet. Begynnelsen var som så ofte i norsk musikkliv, i korpsbevegelsen. Aksel spiller trombone, men synger tenor. Kjærligheten til kormusikk og korsang har fulgt ham hele veien, og han kaller seg «mer enn gjennomsnittlig glad i kor».
I dag er han styreleder for organisasjonen Ung i Kor, Norges største ungdomskorforbund – og tenorsanger i Kammerkoret Nova. Tollåli er utdannet musikkviter ved Universitetet i Oslo og Goldsmiths College i London. Han skriver kunnskapsrikt, skarpt og vittig, noe en anmeldelse fra Oper Leipzig (2022) taler klart om allerede i tittelen: «En Maskarade på villspor». Der var han på hjemmebane: magistergraden hans dreide seg om konstruksjoner av dansk nasjonal identitet nettopp i Carl Nielsens opera Maskarade.
Kritikk er et hovedpoeng
- Hva vil du med klassiskmusikk.com?
- Leserne vil nok oppdage at kritikken er et hovedpoeng for meg. Som ung kritiker selv (Aftenposten og Scenekunst.no) er jeg ute etter nye og yngre kritiske stemmer, sier Tollåli. I parentes bemerket er det det avgående redaktørkollegiet – henholdsvis sjef- og nettredaktør – Mona Levin og Hilde Holbæk-Hanssen – samlet rundt 160 år, så det er på tide. De har stått last og brast i alle år, gjennom opp- og nedturer og pandemi, og ser også på sin side frem til avlastning! Utgiveren, Morten Olsen, er fortsatt innafor «voksen»-genren, og hans utrettelige arbeid for KM har vært og er avgjørende.
- Jeg gløder for klassisk musikk og for kyndig, grundig og ærlig kritikk av klassisk, sier Tollåli, som vet akkurat hva han vil og hvordan få det til. Gløden er det ingenting å si på, den er åpenbar, men det er også det kjølige overblikket. Han er ingen nasjonalromantiker, sier han, men heller mot de store østerrikerne Wagner, Bruckner – ikke helt uproblematiske felt – men så er det jo Mahler, da.
- Kormusikk er en lidenskap, sier Tollåli. Kormusikk av alle slag. Det finnes knapt en korkonsert uten ny musikk eller uroppførelser, mens orkesterkonsertene fortsatt henger etter med sin godt utprøvde form: ouverture, konsert og symfoni. Det er lettere å eksperimentere med kor enn med orkester, og ofte er publikum litt yngre. Jeg håper å treffe det segmentet gjennom KM, også fordi kor er mer kroppslig enn orkester, mer i øyeblikket, alltid mer lyttende, alle er avhengig av sangerne rundt seg. Korsang gir stort rom for spontanitet og fellesskap, og kordirigenten har større mulighet for lek i øyeblikket.
Klassisk musikk ligger ikke på dødsleiet
- Hva er det første du gjør når du tiltrer 1. januar 2024?
- Første skal jeg se hva som allerede er og hva som funker, før jeg endrer noe. Frykten for at klassisk musikk ligger på dødsleiet er fortsatt overdrevet. Det handler mye om formidlingen. For meg er James Jorden et forbilde. Nettsiden hans, Parterre Box, er ifølge New York Times den mest essensielle operabloggen overhodet. Han la igjen den første utgaven av magasinet på Metropolitan-operaens herretoalett. Jorden døde for et par måneder siden, og var kjent som kunnskapsrik og uforskammet. Gjennom den fant han en helt egen skeiv stemme å skrive vitenskapelig om opera på, og den har vært til stor inspirasjon for meg og min smak. Nå har jeg store forhåpninger til DNO&Bs Ridder Blåskjegg, og jeg følger nøye med distriktsoperaene. Der får de til mye spennende, det være seg i Nordfjordeid eller Brumundal. Operasjef Randi Stene dyrker frem yngre sangere, det nye Wilhelmsen-programmet blir viktig, men i forrige sesong ga ingenting mersmak.
Sier Tollåli og avstedkom uten videre den avsluttende replikken!
