Opera Di Setra flytter helvete til Jutulhogget
Opera Di Setra flytter helvete til Jutulhogget
En av operalitteraturens mest elleville klassikere får en helt ny ramme når Opera Di Setra inviterer publikum 3. 4. 5. og 7. juli til «Orfeus i Underverdenen» sommeren 2026. Med Jutulhogget som underverden, lokale sagn og spektakulær natur, blir forestillingen en operaopplevelse utenom det vanlige.
Etter snart 15 år med storslåtte operaoppsetninger i fjellheimen tar Opera Di Setra et nytt kunstnerisk steg. I 2026 står Jacques Offenbachs sprudlende operette Orfeus i Underverdenen på programmet – en humoristisk forestilling der gresk mytologi møter østerdalske sagn, satire og spektakulære naturomgivelser.
Underverdenen flytter til Jutulhogget
Når Opera Di Setra 3. juli åpner sommersesongen 2026, er det med en av operahistoriens mest underholdende klassikere. Jacques Offenbachs Orfeus i Underverdenen blir for første gang satt opp på setra i Tylldalen, men denne gangen er underverdenen flyttet til et sted publikum kjenner godt – Jutulhogget.
Produsent Lars Eggen beskriver med glimt i øyet ravinedalen som «det naturlige helvete i Østerdalen», og lar dermed den greske mytologien møte lokal historie og humor.
Forestillingen har premiere 3. juli, med videre forestillinger 4. 5. og 7. juli.
En operette full av humor og satire
Orfeus i Underverdenen er Jacques Offenbachs berømte parodi på den klassiske myten om Orfeus og Eurydike. Her er helten ingen modig helt, men en nokså misfornøyd fiolinlærer som helst vil slippe unna sin kone. Eurydike på sin side lar seg gladelig lokke av Pluto, som har forkledd seg som den sjarmerende Aristeus.
Når figuren «Offentlig mening» tvinger Orfeus til å hente henne tilbake fra underverdenen, utvikler historien seg til et kaotisk møte mellom guder, mennesker og demoner – før alt kulminerer i den legendariske cancan-finalen.
Operetten kombinerer sprudlende musikk, skarp satire og en humor som fortsatt treffer publikum over 160 år etter urpremieren.
Lokale sagn får hovedroller
Opera Di Setra har aldri vært redd for å gi klassiske verk en lokal identitet, og denne gangen blir det ekstra tydelig.
– Helvete må jo naturligvis legges til Jutulhogget. Det ligger jo midt i smørøyet mellom roten til alt ondt – Alvdal og Rendalen, sier Lars Eggen med et smil.
Samtidig henter produksjonen inspirasjon fra lokale sagn. Jutulene Abel og Taggar får nye roller i forestillingen, og kanskje dukker den sovende kjempen Abel opp fra Abelvola, bare et steinkast fra scenen.
Med et stort persongalleri bestående av Orfeus, Eurydike, Pluto, Jupiter, Hans Styx, Bacchus, Venus, Mars, Merkur, Diana, Juno, furier, nymfer, satyrer, guder og gudinner blir dette også en stor produksjon for Nord-Østerdal Operakor og ensemblets mange medvirkende.
Samtidig gjøres det musikalske tilpasninger til Opera Di Setras eget orkester under ledelse av Eva Holm Foosnæs.
Et enormt arbeid bak kulissene
Når forestillingen møter publikum i juli, har arbeidet pågått en lang stund.
Kostymer, scenografi, rekvisitter, koreografi og tekniske løsninger utvikles parallelt, og en stor gruppe frivillige og fagfolk bidrar til å realisere produksjonen.
– Å sette opp opera er ikke gjort i en fei, men vi har masse bra folk med oss. Vi kommer trolig i mål også i år, sier Eggen.
Opera midt i fjellheimen
Opera Di Setra har siden etableringen i 2009 utviklet seg til å bli en av Norges mest særegne operascener. Et gammelt seterfjøs ble bygget om til friluftscene, og anlegget sto ferdig i 2011 med en 40 kvadratmeter stor scene, romslig balkong og et spesialkonstruert hevetak som gir imponerende akustikk.
Scenen ligger midt i kulturlandskapet i Tylldalen, omgitt av fjell, setervoller og beitende husdyr. Amfiet rommer rundt 500 publikummere, og de siste fire årene har forestillingene vært fullsatte – med over 100 prosent belegg.
En kulturarena bygget på fellesskap
Gjennom årene har Opera Di Setra vokst langt utover selve scenen. Ensemblet har etablert sitt eget operaorkester, mens Nord-Østerdal Operakor ble startet i 2017 og formelt stiftet to år senere. Samarbeidet med Tynset kulturskole har også gitt dansen en naturlig plass i forestillingene.
Bak produksjonene står en imponerende dugnadsinnsats fra frivillige, lokale ressurspersoner og profesjonelle kunstnere som sammen skaper opera av høy kvalitet.
Like viktig er ønsket om å utvikle kulturlivet uten å gå på bekostning av naturen. Bærekraft, forvaltning av kulturlandskapet og respekt for fjellheimen er blitt en like viktig del av Opera Di Setras identitet som musikken selv.
Når cancan-tonene fyller setervollen neste sommer, blir det derfor langt mer enn en operaforestilling. Det blir et møte mellom verdensklassisk musikk, lokal fortellertradisjon og en av Norges mest spektakulære naturscener.
Kulturarv
Opera di Setra har også en særskilt kulturell posisjon gjennom koblingen mellom seterdrift og opera.
Seterkulturen ble i 2024 innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, mens operakunsten fikk tilsvarende status internasjonalt i 2025. Dermed forenes to UNESCO-anerkjente kulturuttrykk i samme prosjekt og Gjennom møtet mellom seterkultur, lokalhistorie og scenekunst ønsker Opera di Setra å skape levende kulturarv som både ivaretar tradisjoner og bygger nye kulturelle fellesskap.
