Satser ungt i Bergen
Satser ungt i Bergen
Sola konkurrerte med regndråpene da Festspillene åpnet på Torgallmenningen i Bergen i går. Sola vant, med god hjelp av unge musikere, kronprinsbesøk og statsminister og ordførers taler.
– Kultur skal merkes, høres, føles og huskes, sa Jonas Gahr Støre da han hilste forsamlingen.
Han fikk høre mye – og var i ettertid nesten målløs over de fabelaktige prestasjonene fra unge musikere: Ungdomssymfonikerne Kammer, med Arvid Engegård i spissen, sopranen Victoria Randem og søskenparet Alma og Franz Serafin Kraggerud.
Unge musikere
Festspilldirektør Lars Petter Hagen har gjort en formidabel jobb med årets program der den klassiske musikken så absolutt er i førersetet. Og med å heie fram talentene. Han sier:
– Neste generasjons kunstnere er sentrale i Festspillenes program. Med mot og nysgjerrighet gir de oss nye perspektiver på både historien og vår egen tid. Sammen med etablerte kunstnere skaper de et program som kretser rundt evige spørsmål i stadig bevegelse.
Disse unge som satte nivået på Festallmenningen som den kalles disse mai- og junidagene mens byen fylles av musikk, besitter allerede et nivå som får folk til nesten å miste pusten.
Victoria Randem, som nå er 31 år, har allerede etablert seg med en internasjonal operakarriere. Hun vant Den Norske Solistprien 2025. Det var lett å skjønne hvorfor, da hun sang Sæterjentens søndag., og hun sang opera. Særdeles vakkert. Senere i seremonien ledet hun forsamlingen i både Ja vi elsker og ikke minst Nystemten, Bergenssangen som må med under Festspillåpningen.
Søskenpar imponerte
Søskenparet Serafin Kraggerud, Alma 19 og Franz 13, er allerede etablerte på den internasjonale musikkscenen. Det er lett å forstå hvorfor. Først spilte de Johan Halvorsens Passacaglia. Halsbrekkende virtuost og krevende. Det mestret de – ikke minst var det nydelig å oppleve hvor lydhøre de var overfor hverandre. Dette var samspill av klasse.
Så var det rørende og vakkert å høre intervjuet konferansier Tarjei Strøm hadde med Alma.
– En ære å få spille på Festspillene, sa hun og fortsatte ved å fortelle om denne spesielle musikerfamilien hun og Franz er en del av.
– Vi er omringet av musikere, og da jeg var liten trodde jeg at alle mennesker i hele verden spilte fiolin. Nå er musikken for meg følelsene – musikk er språket for følelser.
– Hva er drømmene dine for musikken, spurte Strøm?
– Jeg vil ikke at det skal ende, svarte Alma med et smil.
Hun spiller på en Stradivarius fra 1720, utlånt av Anders Sveaas' Almennyttige Fond. Med Bergensklima og regndråper, er ikke det noen spøk.
– Får den vann i seg, er det bare å snu den, så renner det ut, sa hun og snudde fiolinen til allmenn latter.
Siden spilte Franz den rolige og vakre Nocturne nr.4 av Tsjaikovsky. Der fikk han vist me av den følsomme siden av musikktalentet sitt. Så har også han det beste instrumentet å spille på, en Francesco Rugeri cello fra 1680 som er lånt ut til han av Dextra Music.
Gode taler
Selv om musikken sto i sentrum, var talene en vesentlig del av åpningen som ga gode innspill til tanker og følelser for de mange som var til stede:
– Kultur er ikke for de få. Kultur må være tilgjengelig. God kunst er levd liv. Festspillenes er Champion League rammet inn av det vakreste – fjellene. Bergensere høres, Festspillene ikke minst. God kunst er ekte liv. Å dele kultur, bygge fellesskap skaper samhold og grunnlag for fred, sa Jonas Gahr Støre blant annet.
Ordfører Marit Warncke snakket om de vakreste dagene i året:
– Våren og lyset er tilbake. Og tenk, i år skal vi feire Buekorpsenes dag sammen med Festspillene. Dette er byens hjerteslag.
Unge entusiaster
De unge symfonikerne avsluttet med Mozarts 40.symfoni, den i g-moll, og en av statsministerens favoritter, fortalte han etter arrangementet.
Unge, entusiastiske musikere. Profesjonelle i sitt spill. Det ga samtidig et pek fremover, mot Festspillenes åpningskonsert i Grieghallen onsdag kveld. For der deltok musikere fra Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester.
Og det var ikke enkel musikk de spilte sammen med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO): Oliver Messiaens Turangalila-Symphonie, beskrevet som et av det 20.århundrets mest overveldende og egenartede orkesterverk – en firing av kjærlighet, livskraft og ekstase. Det er også sagt at verket sprenger grensene for hva en symfoni kan være, og åpner et musikalsk rom der det morderne og det tradisjonelle, det jordiske og det guddommelige møtes i et rikt og grenseløst klangunivers.
BFO er årets festspill musikere. Dirigenten, Esa-Pekka Salonen, er årets Artist in Residence. Turangalila har fulgt ham gjennom hele karrieren.
Det ble utfordrende og vakkert. Cécilie Lartigau på det for mange ukjente elektroniske instrumentet ondes Martenot, og pianisten Bertrand Chamayou. Sistnevnte med en oppgave som nesten virket umulig, men som han mestret med bravur. Det samme gjorde orkesteret i den krevende oppgaven. Sammen med Salonen.
Det lover godt for fortsettelsen.
