Stor suksess for Oslo-filharmonien på tur
Stor suksess for Oslo-filharmonien på tur
Oslo-filharmonien er tilbake etter svært vellykkede konserter i Essen, Wien, Paris og Hamburg.
Administrerende direktør Knut Skansen har fulgt orkesteret hele veien.
– Hvorfor er det viktig for orkesteret å vise seg frem ute?
– Egentlig er det to grunner til det. Vi er et nasjonalt orkester. Når vi reiser på turne, besøker vi stort sett hovedsteder. Ambassadene følger opp og samler samarbeidspartnere. Det blir en happening. Denne gangen skjedde det i Paris og Wien. Slik blir vi med og viser fram Norge.
Lærerikt
Den andre grunnen handler om det musikalske.
– For orkesteret er det å spille i andre saler inspirerende og lærerikt. I Paris, Berlin, Essen og Hamburg lærer de mye om samspill. Der hører musikerne hverandre bedre enn i Oslo. Utfordringen der er at de hører hverandre så dårlig. De spiller på slagene til dirigenten. Jeg sier ikke at de spiller dårlig der, for de vet hvordan de skal håndtere akustikken. I salene vi nå har besøkt, hører de hverandre helt perfekt, mener Skansen.
I Paris var både Oslos ordfører, Anne Lindboe, kulturminister Lubna Jaffery og Dronning Sonja tilhørere.
– Orkesteret spilte Sjostakovitsjs Symfoni nr. 8 i c-moll. De tre hadde hørt samme program i Oslo konserthus uken før. Denne gangen var det de som fikk sjokk – fordi orkesteret nå spilte i en sal med så god akustikk, forteller Skansen.
Tilleggsinstrument
– Dere ønsker dere et nytt bygg?
– Ja, og her hører vi forskjellen. Paris har en av verdens beste saler. Det blir som et tilleggsinstrument. Det klargjør hele orkesterets framføring. Dette er vanskelig å forklare med ord. Det er umiddelbart.
Han snakker om akustikken, men:
– Like viktig hvis vår sjanger skal overleve, er at vi får et musikkhus slik de har i Paris, med masse aktivitet for små og store hele dagen. Det minner litt om min forrige arbeidsplass, Deichman i Bjørvika.
Utsolgt
– Hvordan var publikumsinteressen?
– Alle de seks konsertene var helt utsolgt. Og orkesteret fikk stort sett stående ovasjoner. I Wien, der publikum er kjent for å være kresent, reiste folk seg. Det er visst sjeldent.
– Ofo har spilt 50 konserter i utlandet de siste seks årene. Klaus Mäkelä er en viktig brikke i dette, og orkesteret fremheves som et orkester med fantastiske fremførelser. Vi blir nok invitert igjen – uansett dirigent, mener direktøren.
– Hvilken musikk utløste størst begeistring?
– Det var nok Shostakovich og Sibelius.
– Dere har blitt kritisert for å mangle norsk musikk på repertoaret. Hva sier du til det?
– Orkesteret bestemmer ikke repertoaret. Vi får betalt for å komme, og vi leverer et produkt. Det er en stor kabal. Seks konserter skal passe inn hos de lokale arrangørene. Ofo er blant de orkestrene som anerkjennes for sitt spill av Shostakovich, helt fra Mariss Jansons tid som dirigent. Når det er sagt, vi prøver alltid å få inn norsk musikk.
Norsk musikk?
Denne gangen fikk de det til via ekstranummeret.
– Solisten vår, fiolinisten Lisa Bathiashvili, insisterte på at vi skulle spille Sæterjentens søndag av Bull/Svendsen med henne og orkesteret.
De har samarbeidet med fiolinisten i flere år.
– Kunne dere valgt en norsk solist?
– Vi har tidligere reist med mange norske. Det er praktiske detaljer og repertoar som avgjør, mener han og legger til:
– I mai spiller vi turnékonsert på Prague Spring Festival. Da har vi med oss Truls Mørk som solist.
– Hva betyr turneer for utviklingen av orkesteret?
– Veldig mye – for hele produksjonsapparatet. I hverdagen vår i Oslo ser vi hverandre lite. Musikerne sitter jo konsentrerte på podiet. På tur blir vi sveiset godt sammen. Det er da vi blir kjent med hverandre.
