Fra bakerste bratsjpult til Mahler 8 i Grieghallens røde tak

28. oktober kan kinopublikum i hele Norge få oppleve Mahlers enorme 8. symfoni fra Bergen. Konserten, som avsluttet årets Festspill, fikk strålende kritikker og vant sågar Kritikerprisen for sesongen 2023/2024. Den som sørger for at lydopplevelsen blir så god som mulig er tekniker Elaine Maltezos.

---

Henning Målsnes/Bergen Filharmoniske Orkester

---

– Jeg gikk forbi Grieghallen en dag like etter at jeg hadde kommet til Bergen, da jeg så at lastedokken inn til bakscenen var åpen. Synet gjorde meg oppglødd og jeg visste umiddelbart at der var her jeg skulle være, sier Elaine Maltezos. Nå, ni år senere, har hun etablert seg med eget lydstudio oppunder Grieghallens røde og ikoniske tak. Hun har satset alt og er nå i ferd med å slå gjennom som lydprodusent, som en av svært få kvinner innen feltet, nasjonalt og internasjonalt. Et foreløpig høydepunkt er Gustav Mahlers gigantiske åttende symfoni.

Elaine utstråler energi, stolthet og virkelyst der hun sitter i sitt lydstudio, omgitt av skjermer, miksepulter, høyttalere, kabler og sin trofaste sopplampe. Et studio hun alene har brukt alle sine ressurser og all sin tid på å bygge opp fra grunnen. Det er den draumen. NRK la ned sitt studio i Grieghallen i 2023 etter å ha vært der siden hallen ble tatt i bruk i 1978. Elaine hadde da etablert seg i Grieghallen, og assistert ved flere Bergenphilive-sendinger. Hun både visste og viste at hun kunne gjøre jobben NRK hadde gjort til da. Uten Elaine hadde Bergen Filharmoniske Orkesters strømmetjeneste ikke hatt lyd! Nå gjør hun de siste finjusteringene på opptaket av Gustav Mahlers gigantiske åttende symfoni, med Edward Gardner, solister, kor og Bergen Filharmoniske Orkester, som er på vei ut til norske kinoer i 4K og Dolby Atmos surroundlyd.

– Jeg tror jeg kunne ha jobbet med lyden til Mahler 8 et år til, sier Elaine om det største prosjektet hun har vært med på til nå. Jeg elsker å jobbe med de små musikalske detaljene – det er min lidenskap.

Elaine Maltezos flyttet fra Chicago til Norge i 2013. Eventyrlysten som hun er, kunne hun ikke si nei da kjæresten dro til Stavanger for å introdusere Tesla på det norske markedet. Musikkinteressen oppsto i Chicago, og hun begynte å spille bratsj i skoleorkesteret som åtteåring, etter at moren først nektet henne å spille kontrabass. Hun lærte seg så å spille gitar, på farens instrument, da hun ble sengeliggende etter å ha brukket nesen i basketball. Det ble Mozart og Beethoven på bratsjen og egenkomponerte låter på gitaren. Elaine likte seg imidlertid best på bakerste bratsjpult. Siden prøvene fant sted på morgenen, kunne hun i fred og ro gjøre dagens lekser bak ryggen på sine musikantkollegaer. Derfor passet hun på å gjøre det dårlig på alle prøvespill.

Senere studerte hun ved University of Miami, ved Frost School of Music hvor hun studerte komposisjon, produksjon av innspillinger, filmmusikk og klassisk gitar. Hun ønsket å lære både å produsere, skrive og spille musikk selv.

Off the grid i Colorados skoger og bobil med peis

– Det var tilfeldig at jeg havnet i Miami. Samtidig oppholdt jeg meg i Colorado om somrene. Der jobbet jeg med innspillinger for National Repertory Orchestra i Breckenridge. Jeg hadde ikke råd til å bo i byen, og flyttet ut i skogen, helt off the grid, hvor kjæresten min og jeg bodde sammen med venner og hunder i et kollektiv. Vi ble kastet ut derfra, men fant en gammel bobil som vi pusset opp, satte inn peis og flyttet inn. Vi hadde hverken telefon, strøm eller internett. Perioden var viktig for meg som person. Jeg lærte å ta vare på meg selv – om du ikke vil fryse i hel, må du ta ansvar selv.

– I Miami jobbet jeg veldig hardt, og prøvde å lære mest mulig. Jeg fikk undervisning i musikkteori, innspilling, komposisjon, klassisk gitar, jazzvocal, og var studiomanager i skolestudioet. Deretter bodde jeg i New Orleans et år. Der hadde jeg et lite studio, jobbet freelance med film og skrev litt filmmusikk. Faktisk var jeg med i sesong to av tv-serien Tremé! Det var en fantastisk tid med mye feiring, glede og musikk i gatene, men også sorg og kriminalitet.

Så gikk turen til Norge i 2013. – Vi ble spurt om hvilket klima vi ville reise til – kaldt eller varmt – vi valgte kaldt av hensyn til hunden vår, men det ble et tøft møte med det nye landet.

– Sosialt sett var det vanskelig i Stavanger. Jeg fikk ingen venner, og jeg skjønte ikke hva som skjedde rundt meg. På bussen satt alle med stivt blikk og så rett fram. Jeg tok ofte den store hunden med meg på bussen, og jeg var kontaktsøkende. Jeg hadde lyst til å snakke med noen, men ingen klappet hunden eller tok kontakt. Jeg holdt meg for det meste hjemme.  Så bar det tilbake til skolen, Universitetet i Stavanger, hvor jeg studerte immersive audio og skrev en forskningsartikkel som ble presentert i New York.

Til Bergen for å dyrke poteter.

- Etter hvert ble jeg fortalt, av en bergenser selvfølgelig, at jeg måtte reise til Bergen hvor folk er mer engasjert og støttende. Jeg kom til byen i 2015 og brukte det første året på å lære norsk. De første ukene bodde jeg i telt, før jeg fikk leid et hus på et småbruk på Kalandseidet, litt utenfor byen. Jeg fikk lov til å bruke hagen, og siden jeg hele tiden må gjøre noe, satte jeg i gang å dyrke poteter! De var forresten veldig gode.

– Jeg hadde ingen penger, og jeg skjønte at jeg måtte begynne å se framover. Da tenkte jeg at drømmen om å jobbe med musikk aldri ville oppfylles. Jeg begynte som frivillig alle steder som ville ha meg, på Nattjazz, Det Akademiske Kvarter, Hulen og Konsertsystemer. Det var mye hardt arbeid. Så traff jeg Gunnar Herleif Nilsen, NRKs lydtekniker og produsent i Grieghallen fra 1986 til 2020. Da visste jeg ikke hvem han var, men det var så fint å jobbe sammen med han som assistent. Gunnar åpnet dører for meg, og etter hvert fikk jeg oppdrag som lydtekniker i Grieghallen, som freelancer i Creative Technology. Det var ekstremt viktig for meg, og jeg fikk bekreftet at det var her jeg skulle være. Så kom pandemien og jeg ble nesten kastet ut av Norge. Jeg fikk avslag på min søknad om fast oppholdstillatelse. For å unngå å bli sendt ut av landet trengte jeg en inntekt, og jeg jobbet litt for Den kulturelle skolesekken, Bergen Nasjonale Opera og BIT20 Ensemble. Jeg tjente så vidt nok til å overleve. Først lånte jeg det tekniske utstyret jeg trengte, så begynte jeg å kjøpe, litt og litt, for å ha mitt eget. Jeg satset alt på ett kort. Det er typisk meg. Det var en vanskelig tid, men oppdragene reddet meg. Etter mange usikre år i Norge fikk jeg statsborgerskap i 2021. Det var en stor dag.

I Grieghallens røde tak

– Etter hvert flyttet jeg inn i det gamle NRK-studioet i Grieghallens tak. Det hadde stått tomt i over 25 år, var fullt av boss og luktet røyk og gammel moro. Jeg vasket og ryddet, og alt er nå byttet ut. Jeg installerte det lille utstyret jeg hadde. Jeg er takknemlig for at jeg ble tatt godt imot av alle i Grieghallen.

– Etter hvert fikk jeg mer arbeid, jeg merket at jeg trengtes og at jeg kunne være meg selv. Alle kollegene i huset er min familie, vi kjenner hverandre godt. Det er en glede å få lov til å jobbe i denne salen med den gode akustikken. Selv er jeg veldig sensitiv for lyd, og jeg liker kanskje aller best å fokusere på detaljene og dynamikken i musikken

Etter at NRK trakk seg ut av Grieghallen, bestemte vi i Bergen Filharmoniske Orkester oss for å satse på Elaine, og hun har allerede vist seg tilliten verdig. Hun startet Nobel Lyd AS, oppkalt etter sin egen stolte hane, i juli 2023 og la enda større vekt på utstyrsinvesteringer enn før. Hun bruker av egne midler og har blant annet fått støtte fra Bergen kommune gjennom Buzz-midlene.

– Jeg tenkte at dette var galskap, men at jeg skulle prøve å få det til. Nå er jeg ikke avhengig av NRK lenger, sier Elaine. Hun har laget nydelig lyd til en rekke innspillinger og Bergenphilive-produksjoner, som for eksempel Wagners Parsifal, Brahms’ rekviem og Strauss’ Elektra. Nylig har hun gjort opptak med Sondre Lerche og Bergen Filharmoniske Kor, samt med Benedicte Maurseth og flere.

Mahlers åttende – kritikerpris og ut på kino.

Nå har Elaine ansatt en medarbeider i deltidsstilling. Og det hittil siste store prosjektet var Gustav Mahlers åttende symfoni i juni 2024. Konserten var både sesongavslutning, Festspillavslutning og Edward Gardners siste konsert som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester.

– Så langt er det toppunktet, sier Elaine.

– For meg har det vært enormt viktig å få Mahler 8 så bra som mulig, selv om jeg har måtte jobbe døgnet rundt. Det er så mange som har hjulpet meg. Folk er engasjerte og ønsker at jeg skal lykkes!

– Jeg er dypt imponert over hva hun får til, sier Gunnar Herleif Nilsen.

– Hun bygger videre på det lydbildet som Grieghallen gir oss. Elaine kom til meg og spurte om å få hjelpe, jeg sa ja, og oppdaget fort at vi tenkte likt. Jeg liker lyden hun lager. Hun leser musikken og forstår musikken. Hun ivaretar komponistens, dirigentens og orkesterets intensjoner. Elaine leverer ypperste kvalitet.

Fremdeles må Elaine gjøre store investeringer, i mikrofoner, lydkort, kabler og mer.

– Jeg trenger også å ansette noen slik at jeg kan leve et litt mer normalt liv med tid til trening, soving og potetdyrking.

Men først Mahler 8, som i mellomtiden har vunnet Musikkritikerprisen 23-24. Nå er det klart for kino, med premiere på Bergen Internasjonale Filmfestival og visninger over hele landet fra 28. oktober.

– Jeg visste at det ville bli vanskelig. Nå går det rett vei, og jeg elsker det!

 

---

---