Festspillene i Bergen

I 2027 feirer Festspillene i Bergen 75-årsjubileum med et spennende program og tre ekstra festivaldager. Festspillene har vært en internasjonal møteplass for kreative krefter og mennesker av alle slag helt siden starten i 1953.

Programmet er bygget rundt klassisk musikk og scenekunst, med forgreininger i mange retninger. Festspillene rommer verdensstjerner og debutanter, store saler og intimkonserter, det gamle, det nye, og alt som skjer der de møtes.

UNESCO-byen Bergen og arenaer som komponistens Edvard Griegs eget hjem og det 750 år gamle kongesetet Håkonshallen er de historiske kulissene for en festival som skaper hundrevis av levende kunstopplevelser og minner for livet i 15 vårdager hvert år.

Festspillene i Bergen blir til i møtet mellom kunstarter, tradisjon og fornyelse, ettertanke og jubel, sal og scene.

Festspillene 2027 finner sted fra onsdag 26. mai til lørdag 12. juni.

Over: Collage: Leif Ove Andsnes (foto: Thor Brødreskift), Bergen Filharmoniske Orkester (foto: Lars Svenkerud), Edvard Grieg (portrett fra 1897), bakgrunn (arkivfoto fra 1949-1951, foto: Millet & Co), figur på Ulrikens topp fra festspillprogrammet i 1953.

info@fib.no

55210630

https://fib.no/

---

Nyheter

Artikler

• 

  12.06.2026 08:37

  Leif Ove Andsnes blir festspillmusiker i 2027

  Når Festspillene i Bergen markerer sitt 75-årsjubileum i 2027, får publikum et historisk gjensyn med en av Norges største musikere. Pianist Leif Ove Andsnes blir festspillmusiker for andre gang – som den første i festivalens historie.

  Les mer

• 

  05.06.2026 08:49

  Festspill fra mange arenaer

  Festspillene i Bergen har fortsatt noen dager igjen – men allerede nå er det mulig å fastslå at festspilldirektør Lars Petter Hagen har gjort svært gode grep i sin programmering av den 74.utgaven.

  Les mer

• 

  28.05.2026 15:12

  Satser ungt i Bergen

  Sola konkurrerte med regndråpene da Festspillene åpnet på Torgallmenningen i Bergen i går. Sola vant, med god hjelp av unge musikere, kronprinsbesøk og statsminister og ordførers taler. 

  Les mer

• 

  02.06.2025 21:02

  Det er i Bergen det skjer

  Flere hundre guttekorsangere, opera med utsikt, en cellist og en pianist – og nok en cellist og en pianist!

  Les mer

• 

  17.10.2024 15:45

  Grete Pedersen blir Festspillmusiker

  Grete Pedersen tar med seg både Solistkoret og Emilie Nicolas når hun til våren tar turen til Bergen som Festspillmusiker. Sønnen Eivind Helgerød er trommis i sistnevntes band.

  Les mer

• 

  21.12.2023 09:00

  Klassisk link fortsetter under Festspillene i Bergen

  Cellist Amalie Stalheim og Festspillene i Bergen fortsetter samarbeidet om satsingen Klassisk link i 2024. 

  Les mer

Arrangementer

• mai 2027

  5
  • 

    Festspillene i Bergen: Jubileumskonserten m/Bergen Filharmoniske Orkester & Leif Ove Andsnes

    Åpningskonsert fra 1953 anno 2027.

    I jubileumsåret 2027 ser vi både bakover og fremover med en konsert inspirert av de aller første Festspillene, kombinert med nyskrevet musikk. 

    Mandag 1. juni 1953 skulle det endelig skje. Bergen sitret i forventning. Dagbladet meldte at et «festspillsus går over byen», og beskrev hvordan hele Bergen forberedte seg på fest: Englandsbåten ble hilst med flere kor, togene fra Oslo ble møtt av «hornorkester» og sang, det ble marsjert i gatene og på alle åpne plasser ble det holdt konserter. På Torgallmenningen ble det flagget med 30 nasjoners flagg, 100 nye flaggstenger prydet byen, og ethvert butikkvindu var pyntet med festspilltema og portretter av Edvard Grieg. Og på kvelden, med kong Haakon VII til stede i Konsertpaleet, var det klart for Åpningskonserten. 

    Den store sensasjonen i 1953 var urfremføringen av Klokkeklang i orkesterversjon, et «tapt» stykke av Edvard Grieg som ble funnet i hans etterlatte papirer. På denne konserten i 2027 blir Klokkeklang fremført i tre versjoner. Den andre sensasjonen i 1953 var at den verdenskjente dirigenten Leopold Stokowski lot seg lokke til byen. Under hans ledelse fremførte Bergen Filharmoniske Orkester Bach-koraler og Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten.  

    Beethovens pianokonsert nr. 4 sto opprinnelig på programmet for åpningskonserten i 1953, men endte med å ikke bli fremført fordi pianisten måtte avlyse i siste øyeblikk. 75 år forsinket plukkes tråden opp når Leif Ove Andsnes fremfører verkets andre og tredje sats. 

    Konserten rommer også et nytt bestillingsverk av komponist Anna Aardalen, som blant annet står bak musikken til barnas storfavoritt Fantus Musikantus. Slik settes et historisk repertoar i dialog med en ny generasjon. Konsertens finale blir Maurice Ravels Boléro. Ravel møtte Grieg personlig i Paris i 1894 og var også senere på besøk i Norge. Ravel har uttalt at «bortsett fra Debussy er det ingen komponist jeg føler meg nærmere beslektet med enn Grieg».  Slik markeres startskuddet for de 75. Festspillene, som siden starten har vært et sted for møter mellom det lokale og det internasjonale, mellom etablerte tradisjoner og nye kunstneriske uttrykk. 

    Collage: Leif Ove Andsnes (foto: Thor Brødreskift), Bergen Filharmoniske Orkester (foto: Lars Svenkerud), Edvard Grieg (portrett fra 1897), bakgrunn (arkivfoto fra 1949-1951, foto: Millet & Co), figur på Ulrikens topp fra festspillprogrammet i 1953.

    Medvirkende
    Bergen Filharmoniske Orkester
    Eivind Aadland dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Fra Peer Gynt, op. 23
    1. Forspill. I bryllupsgården

    Ludwig van Beethoven (1770–1827)
    Fra Pianokonsert nr. 4 i G-dur, op. 58
    2. Andante con moto
    3. Rondo: Vivace

    Harald Sæverud (1897–1992)
    Kjempeviseslåtten, op. 22a nr. 5

    Johann Sebastian Bach (1685–1750)/Leopold Stokowski (1882–1977)
    Koral-preludier

    Johan Halvorsen (1864–1935)
    Bergensiana (Udsigter fra Ulriken)
    Tekst: Johan Nordahl Brun

    Pause

    Anna Aardalen (f. 1976)
    Nytt verk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Klokkeklang, op. 54 nr. 6 i tre versjoner

    Maurice Ravel (1875–1937)
    Boléro

    Et samarbeid mellom
    Festspillene i Bergen og Musikkselskapet Harmonien

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Iwona og Bjarne Riebers Allmennyttige Stiftelse

    Sponset av
    DNB

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    26.mai 16:00  -  18:00

    26

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Jubileumskonserten m/Bergen Filharmoniske Orkester & Leif Ove Andsnes

    Åpningskonsert fra 1953 anno 2027.

    I jubileumsåret 2027 ser vi både bakover og fremover med en konsert inspirert av de aller første Festspillene, kombinert med nyskrevet musikk. 

    Mandag 1. juni 1953 skulle det endelig skje. Bergen sitret i forventning. Dagbladet meldte at et «festspillsus går over byen», og beskrev hvordan hele Bergen forberedte seg på fest: Englandsbåten ble hilst med flere kor, togene fra Oslo ble møtt av «hornorkester» og sang, det ble marsjert i gatene og på alle åpne plasser ble det holdt konserter. På Torgallmenningen ble det flagget med 30 nasjoners flagg, 100 nye flaggstenger prydet byen, og ethvert butikkvindu var pyntet med festspilltema og portretter av Edvard Grieg. Og på kvelden, med kong Haakon VII til stede i Konsertpaleet, var det klart for Åpningskonserten. 

    Den store sensasjonen i 1953 var urfremføringen av Klokkeklang i orkesterversjon, et «tapt» stykke av Edvard Grieg som ble funnet i hans etterlatte papirer. På denne konserten i 2027 blir Klokkeklang fremført i tre versjoner. Den andre sensasjonen i 1953 var at den verdenskjente dirigenten Leopold Stokowski lot seg lokke til byen. Under hans ledelse fremførte Bergen Filharmoniske Orkester Bach-koraler og Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten.  

    Beethovens pianokonsert nr. 4 sto opprinnelig på programmet for åpningskonserten i 1953, men endte med å ikke bli fremført fordi pianisten måtte avlyse i siste øyeblikk. 75 år forsinket plukkes tråden opp når Leif Ove Andsnes fremfører verkets andre og tredje sats. 

    Konserten rommer også et nytt bestillingsverk av komponist Anna Aardalen, som blant annet står bak musikken til barnas storfavoritt Fantus Musikantus. Slik settes et historisk repertoar i dialog med en ny generasjon. Konsertens finale blir Maurice Ravels Boléro. Ravel møtte Grieg personlig i Paris i 1894 og var også senere på besøk i Norge. Ravel har uttalt at «bortsett fra Debussy er det ingen komponist jeg føler meg nærmere beslektet med enn Grieg».  Slik markeres startskuddet for de 75. Festspillene, som siden starten har vært et sted for møter mellom det lokale og det internasjonale, mellom etablerte tradisjoner og nye kunstneriske uttrykk. 

    Collage: Leif Ove Andsnes (foto: Thor Brødreskift), Bergen Filharmoniske Orkester (foto: Lars Svenkerud), Edvard Grieg (portrett fra 1897), bakgrunn (arkivfoto fra 1949-1951, foto: Millet & Co), figur på Ulrikens topp fra festspillprogrammet i 1953.

    Medvirkende
    Bergen Filharmoniske Orkester
    Eivind Aadland dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Fra Peer Gynt, op. 23
    1. Forspill. I bryllupsgården

    Ludwig van Beethoven (1770–1827)
    Fra Pianokonsert nr. 4 i G-dur, op. 58
    2. Andante con moto
    3. Rondo: Vivace

    Harald Sæverud (1897–1992)
    Kjempeviseslåtten, op. 22a nr. 5

    Johann Sebastian Bach (1685–1750)/Leopold Stokowski (1882–1977)
    Koral-preludier

    Johan Halvorsen (1864–1935)
    Bergensiana (Udsigter fra Ulriken)
    Tekst: Johan Nordahl Brun

    Pause

    Anna Aardalen (f. 1976)
    Nytt verk

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Klokkeklang, op. 54 nr. 6 i tre versjoner

    Maurice Ravel (1875–1937)
    Boléro

    Et samarbeid mellom
    Festspillene i Bergen og Musikkselskapet Harmonien

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Iwona og Bjarne Riebers Allmennyttige Stiftelse

    Sponset av
    DNB

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    27.mai 19:30  -  21:30

    27

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Pianomaraton – Vexations av Erik Satie

    20-timers piano-odyssé.

    En lang rekke pianister tar utfordringen med å spille det ikoniske verket Vexations i en maratonkonsert som kan vare opp mot 24 timer. Opplev et av de store konseptuelle musikkverkene, og ta del i den franske komponisten Erik Saties mystiske musikalske fellesskap.

    Ideen kommer fra årets festspillmusiker, Leif Ove Andsnes:

    – Jeg er veldig glad for at Festspillene har sagt ja til dette store prosjektet, og jeg gleder meg til det. Vexations var et typisk Satie-prosjekt, hvor han skapte en provokasjon, og kanskje er det harselas med lengden på verk i den tyske musikken, som i Wagners operaer. Men Satie var også på denne tiden opptatt av mystikk og esoteriske ideer, forteller Andsnes.

    I midten av 1890-årene skrev Satie et av de lengste verkene i musikkhistorien, på et enkelt ark notepapir. Vexations, der det ikke er nevnt noe spesifikt instrument (men som temmelig sikkert var ment for piano), lar utøveren gjenta en musikalsk frase hele 840 ganger. Satie rådet musikerne til å forberede seg på Vexations «i dypeste taushet».

    – Verket kan ses på som en forløper til minimalisme og meditasjonsmusikk. Det er vakker musikk, og kan bli en sanselig, sterk opplevelse. Kanskje kan man komme inn i en spesiell lytting eller tilstand etter alle repetisjonene – antagelig oppleves musikken helt annerledes når man hører den for 20. gang enn første gang. For meg er det første gang jeg får oppleve verket, både som utøver og tilhører, og jeg er veldig spent på hvordan stemningen blir, forteller festspillmusikeren.

    Vexations er både en påstand og en utfordring – en utholdenhetsprøve og en invitasjon til publikum om å reflektere over de meditative, intellektuelle og kognitive virkningene av å gjenta samme stykke musikk i både tid og rom. Den totale varigheten av de 840 repetisjonene avhenger av pianistenes tempo, og prosessen tar vanligvis mellom 18 og 24 timer.

    I denne fremføringen vil et stafettlag av pianister, blant dem Leif Ove Andsnes og studenter fra Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi, fremføre verket i etapper der publikum inviteres til å lytte så lenge en vil i løpet av dagen, kvelden og natten.

    Foto: Thor Brødreskift

    Musikk
    Erik Satie (1866–1925)
    Vexations

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    ---

    Grieghallen, Spissen

    28.mai 13:00  -  29.mai 13:00

    28-29

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Leif Ove Andsnes & Chiaroscuro Quartet

    Schumann og Boccherini med Andsnes på hammerklaver.

    I to konserter i Universitetsaulaen møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og Chiaroscuro-kvartetten. Chiaroscuro spesialiserer seg på historiske instrumenter og skaper konserter basert på historiske kilder og spillestiler fra tiden musikken ble komponert. Følg pianokvintettens utvikling fra Luigi Boccherini til den slår ut i full blomst med Robert Schumann.

    – Når man kan gjøre flere konserter på en festival så kan man tenke mer kreativt. Det kan åpne dører til noe spennende og ukjent også for min del, forteller Leif Ove Andsnes. 

    Det var tilsynelatende ingen spesiell grunn til at Luigi Boccherini (1743–1805), født mellom Haydn og Mozart, skulle ty til den da umoderne pianokvintett-formen. Men det gjorde han, og komponerte elegante musikalske samtaler. Boccherinis verk er perfekt for originalinstrumentenes farge og følsomhet, og her trakterer Andsnes et «hammerklaver», en forløper til det moderne pianoet.  

    – Det er et eksperiment å spille på forskjellige instrumenter under festivalen, og det ser jeg frem til. Pianokvintetten av Boccherini har jeg hatt som en «guilty pleasure» i ganske mange år, forteller Andsnes. 

    Komponist Robert Schumann (1810–1856) fulgte i Boccherinis fotspor og hevet pianokvintetten til et nytt nivå. Drevet av kjærlighet til sin kone, Clara, skrev Schumann den kanskje største pianokvintetten av alle – et intenst, majestetisk, men likevel intimt drama for piano og strykere, med kraften til en full pianokonsert. Her spiller Andsnes på det samme pianoet fra 1881, hentet til Bergen fra Belgia for anledningen, som i Griegs a-mollkonsert med Orchestra Révolutionnaire et Romantique. 

    Foto: Joss McKinley

    Medvirkende
    Leif Ove Andsnes piano
    Chiaroscuro Quartet:
    Alina Ibragimova fiolin
    Charlotte Saluste-Bridoux fiolin
    Emilie Hörnlund bratsj
    Claire Thirion cello

    Musikk av
    Luigi Boccherini (1743–1805)
    Robert Schumann (1810–1856)

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    ---

    Universitetsaulaen

    29.mai 18:00  -  20:00

    29

    mai

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Leif Ove Andsnes & Chiaroscuro Quartet

    Schumann og Boccherini med Andsnes på hammerklaver.

    I to konserter i Universitetsaulaen møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og Chiaroscuro-kvartetten. Chiaroscuro spesialiserer seg på historiske instrumenter og skaper konserter basert på historiske kilder og spillestiler fra tiden musikken ble komponert. Følg pianokvintettens utvikling fra Luigi Boccherini til den slår ut i full blomst med Robert Schumann.

    – Når man kan gjøre flere konserter på en festival så kan man tenke mer kreativt. Det kan åpne dører til noe spennende og ukjent også for min del, forteller Leif Ove Andsnes. 

    Det var tilsynelatende ingen spesiell grunn til at Luigi Boccherini (1743–1805), født mellom Haydn og Mozart, skulle ty til den da umoderne pianokvintett-formen. Men det gjorde han, og komponerte elegante musikalske samtaler. Boccherinis verk er perfekt for originalinstrumentenes farge og følsomhet, og her trakterer Andsnes et «hammerklaver», en forløper til det moderne pianoet.  

    – Det er et eksperiment å spille på forskjellige instrumenter under festivalen, og det ser jeg frem til. Pianokvintetten av Boccherini har jeg hatt som en «guilty pleasure» i ganske mange år, forteller Andsnes. 

    Komponist Robert Schumann (1810–1856) fulgte i Boccherinis fotspor og hevet pianokvintetten til et nytt nivå. Drevet av kjærlighet til sin kone, Clara, skrev Schumann den kanskje største pianokvintetten av alle – et intenst, majestetisk, men likevel intimt drama for piano og strykere, med kraften til en full pianokonsert. Her spiller Andsnes på det samme pianoet fra 1881, hentet til Bergen fra Belgia for anledningen, som i Griegs a-mollkonsert med Orchestra Révolutionnaire et Romantique. 

    Foto: Joss McKinley

    Medvirkende
    Leif Ove Andsnes piano
    Chiaroscuro Quartet:
    Alina Ibragimova fiolin
    Charlotte Saluste-Bridoux fiolin
    Emilie Hörnlund bratsj
    Claire Thirion cello

    Musikk av
    Luigi Boccherini (1743–1805)
    Robert Schumann (1810–1856)

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    ---

    Universitetsaulaen

    30.mai 14:00  -  16:00

    30

    mai

    Billett

• juni 2027

  2
  • 

    Festspillene i Bergen: Orchestre Révolutionnaire et Romantique & Leif Ove Andsnes m/Griegs pianokonsert i a-moll

    Som i Griegs tid.

    Opplev Edvard Grieg og César Franck slik du aldri har hørt dem tidligere. Her møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og det fremste orkesteret spesialisert på originalinstrumenter.

    Orchestre Révolutionnaire et Romantique, under dirigent Dinis Sousa, spiller Grieg på instrumenter fra komponistens egen tid. Andsnes selv spiller på et Steinway-piano fra 1881, fraktet fra Belgia for anledningen.

    På originalinstrumenter fra samme musikalske periode klinger Grieg helt annerledes: friskt, energisk og uten opphopet nostalgi og historisk ballast. Konserten er dermed en unik mulighet til å høre musikk av komponisten og César Franck fra på samme tid, som om den har blitt renset og fått nytt liv.

    Griegs berømte pianokonsert er Festspillenes signaturverk og har vært fremført på de aller fleste festspill. Grieg tok formatet til den europeiske, romantiske pianokonserten og ga den et innslag av friskhet og norskinspirert estetikk.

    Hans symfoni i c-moll er på den andre siden mer tilbakeholden og gåtefull. Komponisten var 20 år da han skrev den, men bestemte senere at den «aldri måtte fremføres», da han mente den støttet seg for tungt til Schumann og Mendelssohn. Symfonien ble dermed ikke fremført før i 1980, under Festspillene i Bergen. I 2027, på instrumentene Grieg skrev for, blir verket gjenfødt for andre gang. Det er et rikt stykke der de første grønne spirene av Griegs folkemusikkinspirerte, særegne stil begynner å gi seg til kjenne.

    Andsnes, Sousa og Orchestre Révolutionnaire et Romantique fremfører også musikk av Griegs belgiske samtidige, César Franck. Uansett om de to komponistene kjente hverandre eller ei, så kjente de til hverandre. I 1885 fullførte Franck operaen Hulda, som foregår i Norge og er basert på skuespillet Halte-Hulda av Bjørnstjerne Bjørnson.

    I likhet med Grieg hadde Franck sterk tro på et direkte musikalsk uttrykk og en kraftfull form. Musikken er forførende, med livlige melodier, tydelige følelser og klare prosesser. Symfoniske variasjoner for piano og orkester tar med seg en enkel melodi på vandring gjennom drama og glede, frem til en triumferende finale. Som solist på det samme Steinway-pianoet fra 1881 vil Andsnes ganske sikkert også trekke paralleller mellom de to komponistene, på en frisk og gripende musikalsk tidsreise.

    Foto: Ondine Bertrand

    «En pianist med mesterlig eleganse, kraft og innsikt»
    New York Times om Leif Ove Andsnes.

    Medvirkende
    Orchestre Révolutionnaire et Romantique
    Dinis Sousa dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk
    César Franck (1822–1890)
    Utdrag fra Hulda:
    Danse de l’Hiver
    Danse des Elfes
    Ronde générale

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Pianokonsert i a-moll, op. 16
    1. Allegro molto moderato
    2. Adagio
    3. Allegro moderato molto e marcato

    Pause

    César Franck (1822–1890)
    Symphonic Variations, M. 46

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Symfoni i c-moll
    1. Allegro molto
    2. Andante quasi allegretto
    3. Intermezzo
    4. Finale

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    Sponset av
    KPMG

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    03.jun 19:30  -  21:30

    03

    juni

    Billett
  • 

    Festspillene i Bergen: Orchestre Révolutionnaire et Romantique & Leif Ove Andsnes m/Griegs pianokonsert i a-moll

    Som i Griegs tid.

    Opplev Edvard Grieg og César Franck slik du aldri har hørt dem tidligere. Her møtes festspillmusiker Leif Ove Andsnes og det fremste orkesteret spesialisert på originalinstrumenter.

    Orchestre Révolutionnaire et Romantique, under dirigent Dinis Sousa, spiller Grieg på instrumenter fra komponistens egen tid. Andsnes selv spiller på et Steinway-piano fra 1881, fraktet fra Belgia for anledningen.

    På originalinstrumenter fra samme musikalske periode klinger Grieg helt annerledes: friskt, energisk og uten opphopet nostalgi og historisk ballast. Konserten er dermed en unik mulighet til å høre musikk av komponisten og César Franck fra på samme tid, som om den har blitt renset og fått nytt liv.

    Griegs berømte pianokonsert er Festspillenes signaturverk og har vært fremført på de aller fleste festspill. Grieg tok formatet til den europeiske, romantiske pianokonserten og ga den et innslag av friskhet og norskinspirert estetikk.

    Hans symfoni i c-moll er på den andre siden mer tilbakeholden og gåtefull. Komponisten var 20 år da han skrev den, men bestemte senere at den «aldri måtte fremføres», da han mente den støttet seg for tungt til Schumann og Mendelssohn. Symfonien ble dermed ikke fremført før i 1980, under Festspillene i Bergen. I 2027, på instrumentene Grieg skrev for, blir verket gjenfødt for andre gang. Det er et rikt stykke der de første grønne spirene av Griegs folkemusikkinspirerte, særegne stil begynner å gi seg til kjenne.

    Andsnes, Sousa og Orchestre Révolutionnaire et Romantique fremfører også musikk av Griegs belgiske samtidige, César Franck. Uansett om de to komponistene kjente hverandre eller ei, så kjente de til hverandre. I 1885 fullførte Franck operaen Hulda, som foregår i Norge og er basert på skuespillet Halte-Hulda av Bjørnstjerne Bjørnson.

    I likhet med Grieg hadde Franck sterk tro på et direkte musikalsk uttrykk og en kraftfull form. Musikken er forførende, med livlige melodier, tydelige følelser og klare prosesser. Symfoniske variasjoner for piano og orkester tar med seg en enkel melodi på vandring gjennom drama og glede, frem til en triumferende finale. Som solist på det samme Steinway-pianoet fra 1881 vil Andsnes ganske sikkert også trekke paralleller mellom de to komponistene, på en frisk og gripende musikalsk tidsreise.

    Foto: Ondine Bertrand

    «En pianist med mesterlig eleganse, kraft og innsikt»
    New York Times om Leif Ove Andsnes.

    Medvirkende
    Orchestre Révolutionnaire et Romantique
    Dinis Sousa dirigent
    Leif Ove Andsnes piano

    Musikk
    César Franck (1822–1890)
    Utdrag fra Hulda:
    Danse de l’Hiver
    Danse des Elfes
    Ronde générale

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Pianokonsert i a-moll, op. 16
    1. Allegro molto moderato
    2. Adagio
    3. Allegro moderato molto e marcato

    Pause

    César Franck (1822–1890)
    Symphonic Variations, M. 46

    Edvard Grieg (1843–1907)
    Symfoni i c-moll
    1. Allegro molto
    2. Andante quasi allegretto
    3. Intermezzo
    4. Finale

    Støttet av
    Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

    Sponset av
    KPMG

    ---

    Grieghallen, Griegsalen

    04.jun 19:30  -  21:30

    04

    juni

    Billett

Bildegalleri

• 

  Ragnhild Hemsing blir festspillmusiker

  Ragnhild Hemsing tar med seg både fiolin og hardingfele når hun i mai skal være festspillmusiker i Bergen.

  Nyheter - 15.11.23

• 

  Øyvind Torvund blir festspillkomponist i Bergen

  Festspillkomponisten 2024 er kjent for store planer og et enormt musikalsk spenn. I vår presenterer han ny musikk til både symfoni og musikaler i Bergen. 

  Nyheter - 26.10.23

• 

  Peer Gynt åpner Festspillene i Bergen 2024

   Rollen som Peer Gynt spilles av Herbert Nordrum

  Nyheter - 29.09.23

• 

  Kunstens fremtid i Bergen

  - Nye talenter er kunstens fremtid. Det sa festspilldirektør Lars Petter Hagen da han åpnet De unges festspillforestilling i Bergen fredag. Han fortsatte: - Tradisjoner er viktige her i Bergen, men de må utvikles. Knopper må få springe ut. Her – og på Festallmenningen.  

  Artikler - 29.05.23

• 

  Da Dronning møtte Dronning i Bergen

  Lise Davidsen i Tosca – det er henne konsertpublikummet i Bergen snakker om disse første dagene av Festspillene.  

  Artikler - 26.05.23

• 

  – Den klassiske musikken lever ikke i en boble

  70 år etter de første Festspillene i Bergen har festivalen vokst til å bli Nordens største i sin sjanger. – En viktig del av vår funksjon er å gi økt oppmerksomhet til den klassiske musikken og den klassiske musikkens forgreninger, sier festspilldirektør Lars Petter Hagen.

  Artikler - 09.05.23

• 

  Glemt komponist hedres i Bergen

  Anne-Marie Ørbeck blir årets festspillkomponist i Bergen. Ørbeck (1911 – 1996) var den første norske kvinnen som komponerte og fikk fremført en symfoni for fullt orkester. I dag er verkene hennes lite spilt, men under årets Festspill blir det tre konserter med musikk av Ørbeck.

  Nyheter - 26.01.23

• 

  Lise Davidsen åpner Bergens-festspillene med Tosca

  Lise Davidsen er festspillmusiker i 2023, og vil medvirke på en rekke arrangementer. Hun starter med tittelrollen i Puccinis opera Tosca, som fremføres konsertant på Festspillenes åpningsforestilling. Det er første gang Davidsen synger denne rollen og med seg har hun den walisiske bassbarytonen Bryn Terfel, den britisk-italienske tenoren Freddie De Tommaso samt Bergen Filharmoniske Orkester og Kor.  

  Nyheter - 30.11.22

• 

  Davidsen Artist in residence i Bergen

  Mens Lise Davidsen i disse dager har debutert med Berlin-Filharmonien, slipper Festspillene i Bergen nyheten om at den norske verdensstjernen blir Festspillenes Artist in residence i 2023. Sopranen fra Stokke vil prege neste års festspill.

  Nyheter - 11.06.22

• 

  Kronoskvartetten årets festspillmusikere i Bergen

  I år er den amerikanske Kronos Quartet artist-in-residence under Festspillene i Bergen. Dette blir strykekvartettens første besøk i Europa etter pandemien. I løpet av uken de skal tilbringe i byen, deltar de på festivalens utendørs åpningsseremoni på Torgalmenningen, holde familiekonsert i Akvariet på Nordnes og gi konsert i Håkonshallen. I tillegg skal de ha workshops og delta i en podiesamtale. 

  Nyheter - 18.03.22

• 

  En eksperimentell forsvarer av tradisjonen

  Lars Petter Hagen er komponist og har markert seg med en rekke nyskapende, konseptuelle verk. Han har vært kunstnerisk leder for foreningen Ny Musikk og for samtidsmusikkfestivalene Happy Days (2005 – 2009), Nordiske Musikkdager (2009 og 2014) og Ultima (2011 – 2017). Nå kommer han fra stillingen som utviklingssjef i Oslo-Filharmonien og som leder i Kulturrådet. Hvorfor ønsket han å bli direktør for Festspillene i Bergen?

   

  Artikler - 21.02.22

• 

  Disse ønsker å bli sjef for Festspillene i Bergen

  22 søkere ønsker å overta ledelsen av Festspillene i Bergen etter at Anders Beyer måtte fratre stillingen i september 2021. Seks søkere ønsker å være anonyme. To av dem er kvinner. 

  Nyheter - 14.01.22

• 

  Anders Beyer fratrer som direktør for Festspillene i Bergen 

  Styret har ikke lenger tillit til Beyer og har valgt å si opp arbeidsavtalen med ham etter behandling av et varsel. 

  Artikler - 22.09.21

• 

  Årets program for Festspillene i Bergen

  Festspillene i Bergen har nå lagt frem årets program. Også årets festival må arrangeres i koronavirkeligheten, men heldigvis med bedre planleggingsmuligheter enn det som var tilfelle til fjorårets festival.

  Nyheter - 30.04.21

• 

  Bergensfestspill i Kina

  Pandemien har utvilsomt vært en katastrofe for norsk kulturliv, men den har også avdekket en stor grad av oppfinnsomhet blant norske kulturarrangører. Et eksempel på dette er resultatene av den digitale satsingen til Festspillene i Bergen i fjor, som førte til økt internasjonal oppmerksomhet.

  Nyheter - 03.03.21