Bredden er kompasset
Fra nattlige kirkekonserter for én person, til musikere som popper opp i en seng på IKEA. Lyden av Musikkhøgskolen beveger seg igjen utenfor de vante konsertrammene.
Tekst: Kjersti Juul
Foto: Siv Dolmen og David Engmo.
Mangfoldet og Musikkhøgskolen i all sin bredde er kompasset de styrer etter. 19. mars 2020 er det igjen klart for fire dagers festival. Sammen med jazzpianist Eyolf Dale og klassisk fiolinist Larissa Tereschenko, utgjør Gunnar Flagstad den kunstneriske leder-trioen for Lyden av Musikkhøgskolen.
Hva er så unikt med denne festivalen, Flagstad?
– Tilfanget av musikere! Det er utrolig stort med rundt 700 studenter og 300 ansatte innenfor alle sjangre, sier Flagstad og nevner i fleng: Fra klassiske musikere, jazz og folkemusikk til samtidskomponister, musikkterapeuter, pedagoger og laptop-musikere. – Det er rett og slett en enorm sjangerbredde på huset. Vi kan plassere åtte klassiske gitarister på t-banen en formiddag. Eller vi kan få det til å poppe opp et jazzvokalensemble ute i gatene. Vi kan stable et symfoniorkester på beina hvis vi vil, og så har vi selvfølgelig enkeltmusikere innenfor alle sjangre, påpeker Flagstad.
Musikk for folk i farta
Festivalen vil ha Musikkhøgskolen som hovedarena. At programmet er basert på ideer fra studentene, byr på kreativitet som også beveger seg langt utenfor de vante konsertrammene.
– Tenk deg at du handler på IKEA, og så sitter det plutselig en trekkspiller i en av sengene. Pop-up-konsertene kommer til å dukke opp på IKEA, så vel som t-banen, trikken og flytoget, lover Flagstad.
Hvorfor gjøre konserter for folk i farta?
– Å se noen som lyser opp, eller som blir stående mens foten begynner å gå, eller barn som begynner å danse – er et veldig synlig bevis på at musikk gjør noe med folk. Samtidig er pop-up-konsertene en måte å gjøre folk oppmerksom på at det er en festival på gang. Vi håper å nå flere på den måten. At så mange som mulig kan få ta del i de helt spesielle konsertopplevelsene, som det er flust av på denne festivalen.
Konsertarenaer som Kulturhuset, Sentralen, Vega scene og Mausoleet til Emanuel Vigeland hører også med på programmet. Sistnevnte – et dunkelt, tønnehvelvet rom fullstendig dekket av fresker og en unik akustikk med over 20 sekunders etterklang.
Intern interaksjon
På et stort hus som rommer mange musikkmiljøer, har tanken om å gjøre noe sammen, vært en av drivkreftene bak festivalen.
– Å komme ut til folk gjennom en slik festival er en viktig motivasjon, men også at vi innad på huset skal bli oppmerksom på alt det spennende som foregår på tvers av seksjoner og sjangre. Festivalen skaper en intern interaksjon som er veldig spennende, mener Flagstad.
– Å se noen som lyser opp, eller som blir stående mens foten begynner å gå, eller barn som begynner å danse – er et veldig synlig bevis på at musikk gjør noe med folk.
Hva oppstår i møtet mellom ulike fagmiljøer?
– Å bli bedre kjent med andre sjangre, handler også om å bli åpen for – og bevisst på – at det er mange måter å jobbe med musikk på. Klassiske musikere er gjerne komfortable med å spille fra et ferdig notert partitur, mens jazzmusikere driver mer med improvisasjon og musikk basert på det som oppstår i øyeblikket. Å være like avslappet på instrumentet og få frem spontaniteten når man spiller notert musikk, er en nyttig utfordring når man stort sett spiller uten noter. Mens klassiske musikere kan øve seg på å slippe tøylene litt, og gå ut av et notert notebilde.
Nattkonsert og konsept-ideer
Lyden av Musikkhøgskolen ble arrangert første gang i 2017. Når det igjen er klart for festival, står høydepunktene i kø etter over hundre innsendte forslag fra studentene.
– Åpningskonserten blir et symfoniorkester som studentene selv har stablet på beina. Under navnet Fantasy Symphony Orchestra, skal de ta for seg film- og spillmusikk, blant annet høydepunkter fra Game of Thrones, Pirates of the Caribbean og Schindlers liste. At det er 75 år siden krigen var slutt, markeres med en liten konsertrekke med tre ikoniske, klassiske verk, som alle er knyttet opp mot denne tematikken: Olivier Messiaens Kvartett til tidens ende, Dmitri Sjostakovitsj sin andre pianotrio og Different Trains av Steve Reich. Forfatter Simon Stranger vil holde et foredrag i forkant av hver av de tre konsertene. Historietime og stor kunstopplevelse i kombinasjon – anbefales!, sier Gunnar Flagstad entusiastisk.
Han trekker også fram de ulike «festivalene i festivalen» – jazzstudentenes Serendip-festival, komponiststudentenes Sonisk hage, folkemusikkstudentenes Ljøsblått og de klassiske studentenes Coffee Schmoffee – som vel verdt å få med seg.
