© Courtesy Colección SOLO
© Courtesy Colección SOLO

Et filmprosjekt som nesten ble ødelagt av en konsertsal i bevegelse

Filmprosjektet SINGULARITY er et unikt verk laget av Koka. Les om innspillingen og verket som nesten ble forkastet da Oslo Konserthus ikke holdt seg i ro.


Skrevet av John-Halvdan Halvorsen


– Noen konsertsaler puster. Og de puster sakte, skriver Koka Nikoladze om arbeidet med hans orkesterverk SINGULARITY.

På ukens første dag satte Koka opp kameraet, lysriggen og en stol på scenen. Det var veldig viktig at alt utstyret stod på nøyaktig samme plass gjennom hele innspillingen. Dersom noe flyttet seg, ville ikke bildene matche hverandre, og hele prosjektet ville vært mislykket. Alle involverte ble informert om dette, og renholdstjenesten ble satt på pause.

Hver enkelt musiker kom inn, én etter én, satte seg på stolen og spilte foran kameraet. Koka brukte 30 minutter med hver musikere for å ta opp spesifikt materiale han trengte til videoen sin.

På ukens andre dag hadde kameraet flyttet seg. Det skulle ikke være mulig, siden kameraet stod på et tungt stativ og ingen hadde vært i Store sal i Oslo Konserthus i løpet av natten. Materialet fra dagen før måtte kastes, og Koka måtte filme alt som ble filmet dagen før på nytt.

Tidlig om morgenen på ukens tredje dag hadde kameraet flyttet seg nok en gang.

– Det virket som en spøk fra spøkelser, eller sabotasje fra en utenomjordisk sivilisasjon med uklare motiver, forteller Koka. Etter timesvis med leting etter en forklaring, testet han kameraet igjen. Da hadde kameraet flyttet seg tilbake til utgangsposisjonen - helt av seg selv. Forklaringen har å gjøre med at Oslo Konserthus er bygd i tre.

– Når ventilasjonen automatisk ble skrudd av i løpet av natten, og temperaturen synker, så vrir scenen seg litt, og kameraposisjonen blir annerledes. Men når temperaturen og luftfuktigheten blir lik som den var på dagen, så blir kameraposisjonen også den samme, forteller Koka.



Oslo Filharmonien