Klaus Mäkelä Peter Maxwell Davies Hector Berlioz
Musikk på randen
Klaus Mäkelä dirigerer musikk om menneskesinnets mørke avkroker: Peter Maxwell Davies’ Eight Songs for a Mad King handler om kong Georg IIIs psykiske lidelser, og Hector Berlioz’ Symphonie Fantastique beskriver en fortvilet ung kunstner i opiumsrus.
Den engelske komponisten Peter Maxwell-Davies (1934–2016) hadde en kontrastfylt karriere. Fra 2004 var han i ti år det engelske kongehusets “huskomponist” med tittelen Master of the Queen’s Music. Da han ble kjent på 1960-tallet, var det imidlertid med svært eksperimentell musikk som sjokkerte publikum. Eight Songs for a Mad King fra 1969 bygger på den historiske Kong Georg IIIs mentale sykdom. I de åtte monologene for barytonsolist bruker Maxwell Davies ekstreme musikalske virkemidler for å uttrykke kongens galskap.
Hector Berlioz’ (1803–1869) Symphonie Fantastique fra 1830 er en av de store milepælene i orkestermusikkens historie. Symfonien beskriver en ung kunstners kjærlighetssorg, bygd på komponistens egen desperate forelskelse i skuespilleren Harriet Smithson. Den unge kunstneren tar opium i sin fortvilelse – noe Berlioz også hadde egne erfaringer med. I fjerde sats slår effektene inn: I en hallusinasjon blir han vitne til sin egen henrettelse, før han i siste sats blir dratt med på en vulgær og grotesk heksesabbat.
