Ridder Blåskjeggs borg

I sangen Der Tod und das Mädchen – på norsk “Døden og piken” – ser en liten jente seg en nifs, skyggeaktig skikkelse og ber den om å la henne være i fred. Døden svarer at han kommer som en venn, og at hun snart skal sove i hans armer. Schubert skrev sangen til en tekst av Matthias Claudius i 1817, og tok den frem igjen da han ble alvorlig syk vinteren 1824. Pianostemmen fra sangen ble utgangspunktet for andresatsen i Strykekvartett nr. 14, et av Schuberts mest berømte verk. Gustav Mahler orkestrerte strykekvartetten i 1894.

I Béla Bartóks opera Ridder Blåskjeggs borg er det den unge kvinnen Judith som ser døden i hvitøyet. Hun presser ektemannen Blåskjegg til å åpne de låste dørene i sin hemmelighetsfulle borg. Den første skjuler et torturkammer, den neste et skattkammer. En tredje skjuler en innsjø av tårer. Bak den syvende og siste venter gjenferdene av Blåskjeggs tidligere koner – alle drept av Blåskjegg. Operaen bygger på et fransk folkeeventyr og inneholder noe av Bartóks vakreste, men også mest uhyggelige musikk.