«Pianisten» Szpilmans piano
For oss i Norge er navnet Władysław Szpilman først og fremst kjent fra Roman Polanskis film Pianisten. 22. september gikk flygelet hans under hammeren i auksjonshuset Desa Unicum i Warszawa.
Filmen forteller den utrolige historien om hvordan den polsk-jødiske pianisten Władysław Szpilman ble arrestert av tyskerne i 1940 og sendt til Warszawa-ghettoen, hvor han livnærte seg og familien med å spille i kafeer. Etter ghetto-oppstanden i 1942 unngikk han, til forskjell fra resten av familien, å bli sendt til konsentrasjonsleiren Treblinka, og klarte å flykte i 1943. Hele familien hans døde i Treblinka.
Ved hjelp av flere polakker, deriblant Witold Lutosławski, holdt han seg skjult frem til Warszawa-oppstanden i 1944. Han ble da på mirakuløst og dramatisk vis reddet av en tysk offiser, Wilm Hosenfeld, som oppdaget Szpilman i en boliggård der han holdt seg skjult. Da Hosenfeld spurte hvem han var, svarte han at han var pianist, og da han ble bedt om å spille noe, spilte han et stykke av Chopin, ifølge filmen ballade i g-moll. Hosenfeld ble kort tid etter tatt til fange av sovjetiske militære og sendt til en straffeleir i Stalingrad, der han døde i 1952.
Den lange historien
Før krigen var Szpilman en anerkjent musiker i Polen. Han hadde studert i Warszawa og Berlin, blant andre med Artur Schnabel (klaver) og Franz Schrecker (komposisjon). I 1935 ble han ansatt som huspianist i Polsk Radio. Hans siste direktesending, med musikk av Chopin – deriblant nocturne i ciss-moll op. posth – fant sted 23. september 1939, men ble avbrutt av at tyskerne åpnet ild mot studioet. Da Polsk Radio etter krigen gjenopptok sin virksomhet, fortsatte Szpilman der han slapp, med en Chopin-konsert med samme program.
Han ble ansatt i Polsk Radios musikkavdeling og var der frem til 1963, da han dannet kammermusikkensemblet Warszawski Kwintet Fortepianowy sammen med blant andre fiolinisten Bronisław Gimpel. Frem til 1986 gav denne kvintetten opp mot 2000 konserter over hele verden. Szpilman var også aktiv som komponist. Ved siden av seriøse verker skrev han blant annet nærmere 500 sanger av det populære slaget, hvorav mange er blitt folkeeie. Han døde i 2000, i en alder av 89 år. I 2011 ble et konsertstudio i Polsk Radio oppkalt etter Szpilman.
Auksjonen
51 gjenstander som hadde tilhørt pianisten, sto oppført i auksjonskatalogen. Den viktigste var naturligvis hans instrument, et brunt Steinway-flygel. Szpilman hadde i 1947 fått tak i det i en del av Sørvest-Polen som hadde vært tysk før krigen. Instrumentet hadde sannsynligvis tilhørt tyskere som hadde flyktet. Det fant sin nye plass i pianistens hjem, og han spilte på det i resten av sitt liv.
I den rikt illustrerte auksjonskatalogen, som dessverre bare foreligger på polsk, forteller flere personer om sitt forhold til den avholdte pianisten. En av dem, Wojciech Karolak, skriver: «Han var et eksempel på at iblant kan Vårherre, som det sies, være heldig med noe.»
Den tyske offiseren som hjalp
Et spesielt inntrykk gjør det å se katalogens nummer 28, et fotoalbum med 59 bilder og følgende dedikasjon: «Für Frau und Herrn Szpilman zur Erinnerung an unseren unvergesslichen Besuch in Warschau in August 1984 von Gudrun und Helmuth Hosenfeld, 3. Dezember 1993.» De to giverne var Hosenfelds sønn og dennes hustru. Da Szpilman i 1950 endelig fant identiteten til sin tyske redningsmann, forsøkte han å få ham frigitt, men uten å lykkes. I katalogen er gjengitt siste side av et brev fra tyskerens enke, formodentlig skrevet mens Szpilman forsøkte å få hennes mann frigitt. En setning lyder: «von Ihrer Hilfe hängt das Schicksal und das Glück einer ganzen Familie ab.» (En hel families skjebne og lykke avhenger av Deres hjelp).
Minnekonsert i auksjonslokalet
Dagen før auksjonen ble det arrangert en klaverkonsert i auksjonslokalet, der Yulianna Avdeeva, vinneren av Chopin-konkurransen i 2010, spilte på Szpilmans Steinway. På programmet sto komposisjoner av Szpilman, blant annet en suite for klaver med tittlelen Życie maszyn (Maskinenes liv). Også originalmanuskriptet til denne komposisjonen ble solgt på auksjonen. Den kjente polske musikkritikeren Dorota Szwarcman var til stede ved konserten, og forteller om den i sin blogg. Om dette verket skrev hun: «Det ble til i 1930-årene, på en tid da slike temaer var på moten. Musikken passer godt til denne pianisten: litt stridbar, prokofjevsk, om enn mildere harmonisk sett, ren neoklassisisme, men med polsk aksent.»
«Før og etter dette verket spilte Yulianna Avdeeva verker av Chopin,» skriver Szwarcman, «og da naturlig nok nocturne i ciss-moll op. posth., som nærmest var Szpilmans signaturstykke. I tillegg fikk vi høre ballade i g-moll samt Andante spianato et grande polonaise.» Som avslutning, etter å ha sagt noen ord om verket, spilte hun Szpilmans egen masurka i f-moll – som ble til i ghettoen og er basert på en vals Szpilman hadde skrevet for en populær sangerinne. «Et passende ekstranummer,» sier Szwarcman, «var Chopins masurka i B-dur op. 7 nr. 1, for det var nettopp til hans tidlige masurkaer Szpilman hadde knyttet an i sin egen.»
«Instrumentets sjel»
Avdeeva mente ifølge Szwarcman at instrumentet hadde sjel og at personligheten til dets tidligere eier gjenspeiltes i det. Hvordan lød det så: «Naturligvis var det som det ofte er i instrumenter som står hjemme hos folk; klangen var ujevn, og jeg måtte bare beundre hvordan hun klarte å unngå å la seg hefte ved det, men flygelet hadde en vakker og avrundet klangfarge, og pianoene lød strålende,» skrev kritikeren.
Szpilmans flygel ble solgt for 1,3 millioner zloty, over tre millioner kroner, mens hele auksjonen innbragte 2,5 millioner zloty (seks millioner kroner). Inntekten fra auksjonen skal brukes til å fremme kjennskapet til den allsidige kunstneriske arven etter Szpilman rundt om i verden.
